Kjærleik Sjukdom

«No amount of sleep in the world..

28. november 2013

tumblr_msb1ceYoeR1r1dcylo1_1280

..could cure the tiredness i feel.» 

I dag er det kroppen som bestemmer, eg har ikkje sjans til og styre over den. Etter nok ei lang og smertefull natt så måtte eg kaste inn håndkleet. Etter 1,5 veke med intens behandling så må eg ta ein dags pause fra all medisinen.

Eg har så veldige smerter i kroppen, migrene, og ei intens kvalme som gjorde til at eg kasta opp både i går kveld, i natt og i dag tidleg. Ei slik ekstrem utmattelse at Øyvind må hjelpe meg dei få stega fra hotellsenga til toalettet. Det er ein så voldsom anstrengelse bare eg skal sette meg opp i senga og drikke av flaska som han har skrudd av korken på og holder framfor meg. Ei lysstråle fra gardina som vi ikkje har klart og stenge ute borer seg inn i hjernen og lager ei slik smerte at det skriker og stikker inni meg. Ein slik kvalme at kvar minste lyd, eller bevegelse får meg til og brekke meg. Ei søppelbøtte står ved senga mi om eg ikkje skal rekke inn på badet i tide. Smerter, smerter som er så forskjellige fra sekund til sekund at du aldri blir vandt til det, og eg rykker til når det slår til rundt i kroppen min som små lynnedslag. Smerten stikker, pulserer, banker, prikker og murrer. Smerten er som ein knyttneve, som ein strek eller at den går rundt i ring og gjør deg svimmel og kvalm. Den rakkeren av ein bakterie i kroppen min er fascinerende kreativ, og den finner stadig vekk på nye ting, sjølv etter 18 år. Ja,opptil  fleire ganger i veka kjem det diverse plager eller smerter eg aldri har hatt før. Det er det som gjer denne sjukdommen endå meir vanskeleg syns eg. Det er aldri det samme. Eg er sjuk kvar dag, men det er aldri likt. Det er alltid ein ny tvist. Du veit aldri kva du har i vente.

Etter mange timar med intens kamp mot smerter, oppkast, anfall og utmattelse – så kjem tårene. Men det er heldigvis ikkje langt i mellom tårer og latter her hos oss. Vi snakka med nokon som tipsa meg om at eg kunne føle meg veldig deprimert og at det kunne bli ein del snørr og tårer av den eine medisinen eg går på, men eg har vært i uvanlig godt humør dei siste dagene så vi har tenkt at det har nesten hatt motsatt effekt på meg, hehe.. men i stad då tårene flomma over så kommenterte Øyvind om det var no den medisinen slo inn.. så det blei berre nokre sekund med gråt før eg braut ut i latter. Men klart han forstår at tårene kjem,  han er så god og seier at eg er så tapper og han er her for meg heile tida. Han er bare så fantastisk, og eg er så utruleg heldig som har han.

Han følger meg fram og tilbake til klinikken fleire ganger om dagen. Han er aldri i dårlig humør og er så tålmodig og snill sjølv om eg er både irritabel og lei. Han lytter når eg trenger og snakke, tuller når eg trenger og le, og klemmer meg når eg trenger trøst. I tillegg så må han jobbe, så kvar ledige stund må han sette seg ned og jobbe på pc-en. Alle seier at eg er sterk, men han er virkelig sterk også. Eg holder jo på og gi opp dagleg, men han er ein bauta. Han mister aldri håpet og han står på 110% døgnet rundt. Han skal jo sette seg til med pc-en og jobbe tidleg på morningen imens eg ligger og sover, sjølv om eg har holdt han oppe i timesvis på natta med smerter og sjukdom. Han lister seg opp, og sitter stille som ei mus med skrivebordet på hotellrommet vårt og jobber. Eg beundrer han sånn for alt han klarer, og at han aldri klager. Som eg har skrive før, trass i all sjukdom og elendigheit så er eg så lykkeleg som har funnet verdens beste mann! ♥

Han har vært og kjøpt mat og cola, på slike dager er det ingen diett som gjelder – då er det berre om og gjere og få i seg eit eller anna samme kva det er. Eg har ikkje stått opp endå – og eg kjem nok til og bli i senga til i mårra. Øyvind prøver og lokke meg med på ein liten spasertur i frisk luft, men eg har ikkje ork til det sjølv om det hadde vært fint..

Krysser fingrene for ei bedre natt, og for at eg kan fortsette behandlinga i mårra!

Ute er det blitt mørkt, og eg har endelig beholdt litt mat i magen.

autograf

16 Comments

  • Reply Kathrine Louise 28. november 2013 at 19:48

    <3

  • Reply Else 28. november 2013 at 20:48

    Uff, det gjer meg så trist at du har så mye vondt, og at sykdommen styrer hele livet ditt. Men er glad for at du har en så god mann ved din side :-) Mange varme og oppløftene tanker sendes din vei. Og håper av hele mitt hjerte at du no får bli frisk. Klem til deg!

    • Reply Regine 8. desember 2013 at 22:13

      Takk Else, du er så god! <3
      Ja, han er så tålmodig og fantastisk !!

      God klem!!

  • Reply Marlene 28. november 2013 at 21:25

    <3

  • Reply Maria 28. november 2013 at 22:38

    Uff, det er trist å høre! Håper du blir bedre snart, sende mange klemmer til deg <3

    • Reply Regine 8. desember 2013 at 22:12

      Tusen takk Maria <3

  • Reply Janette 29. november 2013 at 03:16

    Uff a meg:-(
    Dette er jammen tøffe tak…
    Sikkert forferdelig tøft for kroppen og borrelian er sikkert sinna nå som den får noen konkurrenter…
    Men stå på og gi på,dette klarer du..:-)
    Du er sterkere!!!
    Flott med så god støtte ved din side:)han fortjener også ros!!
    Lykke til videre:)
    You can do it!!:-)

    • Reply Regine 8. desember 2013 at 22:12

      Takk kjære deg,
      klem <3

  • Reply Christina i London! 29. november 2013 at 12:53

    <3

  • Reply MK 30. november 2013 at 12:00

    Huff stakkars fine deg! Veldig trist å lese, skulle ønske det var noe vi kunne gjøre noe for deg. Bytta plass med deg eller noe, bare litt så du fikk fred..

    • Reply Regine 8. desember 2013 at 22:12

      Tusen takk fine du, god klem <3

  • Reply Jorunn 30. november 2013 at 12:20

    Dere er så tapper begge to!
    Jeg håper virkelig at ting skal bli bedre for deg framover. Når jeg leser dette innser jeg hvor godt jeg har det som bare har fått servert en liten leddgikt, den er vond og gir plager til tider, men i forhold til ditt liv må jeg si at jeg trakk et relativt ok strå.
    Mitt ønske nå er at du skal bli bedre og få en fantastisk jul! Jeg unner deg virkelig alt godt Regine, flottere jente enn deg skal man lete lenge etter ;)

    • Reply Regine 8. desember 2013 at 22:10

      Å, tusen takk Jorunn – du er så fin og god! <3
      Du har nok ein del plager med leddgikta kan eg tenke meg, skulle ønske du kunne slippe det!!
      God klem <3

  • Reply Linda 1. desember 2013 at 18:50

    Jeg kom tilfeldig over bloggen din i dag. Jeg vil bare si at jeg synes dere er så utrolig sterke, begge to. Jeg håper det finnes en kur for deg i nær fremtid. Dere fortjener det beste, alt godt. Skulle ønske jeg kunne holde rundt deg og trøste deg, men du har heldigvis en hånd å holde i. Ta vare på hverandre. Klem Linda

    • Reply Regine 8. desember 2013 at 22:11

      Tusen takk for så fine ord, det er rørende når folk eg ikkje kjenner viser sånn omsorg for meg <3
      Ja, eg har Øyvind, og han er den beste eg kunne hatt - med han så skal eg komme meg igjennom det meste!! ;)

      Klem!!

  • Reply Siv 3. desember 2013 at 14:12

    <3<3

  • Leave a Reply