Pia

Dette er lille Pia ♥
Så mykje kjærlighet allerede.

Ingen kan erstatte Lucy, ho vil alltid være med meg i både hjertet og tankene.
Eg savner ho så fryktelig masse. Men eg skjønte at eg trengte en ny liten pelsvenn i livet mitt.

Eg var så redd for at eg ikkje kunne bli like glad i en ny hund, ikkje så glad som eg var i Lucy,
men som mamma som er mor til fire sa, så blir ein like glad i alle barna sine, at alle er forskjellige
og spesielle kver for seg.  Ho hadde rett, ein utvider bare hjertet sitt meir,
og i det eg såg Pia på kvelden den 14 juli då vi kom til Kr. Sand,  så kjente eg det med en gang,
at alt falt på plass, og at hjertet mitt bare åpna seg, at det strømma ut kjærlighet,
og alt føltes bra og riktig ♥

Lucy var min første hund, og vil alltid være heilt spesiell.
Ho var med meg gjennom en tøff periode, og gjorde livet mitt meiningsfullt igjen.
Ho ga meg så mykje glede, vi  hadde mange gode år i lag, og  mange gode minner –
og no er det Pia som skal hjelpe meg gjennom sorga og tapet over Lucy, og gjøre kverdagen fin igjen,
og forhåpentligvis kan eg gi ho et godt liv her :)

Ho er ei herlig jente, med MASSE energi! hehe.

Det er fleire ting som minner meg om Lucy då ho var lita,
men Pia er mykje meir uredd og aktiv. Både gøy og travelt!! :)

Ho er heilt nydelig, og ho har så fin personlighet.
Ho elsker mat (som er stikk motsatt fra Lucy, det er så kjekt at ho har matlyst!),
og ho er så morsom og søt, lærer fort og kan allerede sitte på kommando.

Ho spiser på -alt- , både inne og ute.
Så no har eg fått gjerda inn et område i hagen som vi kan være i,
der eg kan slappe av og vite at ho ikkje spiser giftige planter og busker.

Lucy var kvalp på vinteren, så då hadde eg ikkje dette problemet,
men eg blir så redd ho skal bli dårlig, så eg passer på alt sånt så godt eg kan.

Ho er maltipoo, som Lucy var.
Og er fra oppdrettet Maltipoo Sør.

Ho sover i senga med meg ♥
Koselig å ha en hund i huset igjen.

Så håper eg at pus etter kvert tørr å bli kjent med denne lille aktive dotten.
No holder han avstand, observerer og trenger tid – så eg passer veldig på når han er inne,
sånn at han kan få spise, ligge i en stol og slappe av uten at ho jager han, biter og sånt.
No har han gått opp trappa og lagt seg i ei seng på ene gjesterommet,
trygt og godt når han veit at Pia ikkje kan komme og forstyrre.

Inntil ho har fått alle vaksinene sine så er det like greit at dei ikkje er så tett innpå kverandre,
så når det er unnagjort, så skal eg utfordre Mio meir, og prøve å få dei til å bli venner :)