I dag fikk eg ein kommentar på ein bloggpost som eg skreiv for lenge sida.
Det var berre spam (reklame), med mitt gode spamfilter får eg ikkje så mange slike kommentarer,
så eg blir sjeldan påminna gamle innlegg.
Eg la dermed merke til overskrifta i bloggposten,
«Dagen då alt forandra seg!».
Eg lurte på kva den handla om,
eg gjekk inn og las den.
Vi skal heilt tilbake til oktober 2012..
Les den HER.
Det er jammen godt at ein ikkje kan sjå inn i framtida.
Eg er glad at eg ikkje visste kor lite det skulle hjelpe å få diagnose.
Eg er glad at eg ikkje visste at pengane ville stoppe meg frå å finne ut
om behandlinga kunne kurert meg eller gjort meg betre.
Eg er glad at eg ikkje visste at eg skulle bli endå dårlegare,
og endå meir deprimert enn eg var då. Endå meir sliten,
endå meir einsam, meir aggressive anfall, og endå meir lei.
Det er tunge dagar.
Det er klart at tanken har slått meg,
kjem eg til å bli gradvis verre år for år?
Er det slik framtida mi skal bli?
Eg håper verkeleg at det ikkje er tilfellet.
16 Comments
Off håper motsatt at ting vil bli bedre for hvert år. Forskning kommer stadig lenger og lenger og håper og tror at d vil gjelde deg og❤️
Tusen takk Irene <3
Så vondt å lese kjære deg. Sender mange gode tanker <3
Takk Ingrid, klem <3
Håper, Håper så indelig at det snur for deg. Jeg kan ikke annet enn å ønske deg alt godt.
Tusen takk kjære deg <3
Du er så sterk, fine Regine! Sender mange gode tanker og klemmer din vei <3
Å, tusen takk Christina – god klem tilbake <3
Eg kjenner deg ikkje, ikkje ant enn gjennom instagram. Oppdaga nettopp at du hadde blogg, og har sittet å lest litt. Eg blir skikkelig rørt og samtidig trist av å lese, eg kjenner meg igjen i ein del av det du skriver… Sjølv har eg berre vore sjuk i 3 år, men eg kjenner meg likevel igjen i ein del av følelsene du har. Eg er glad du har Lucy, utrulig kor godt det er med ein firbeinte venn, eg har Theo (du følger oss på instagram trur eg ;) ) Ønsker deg alt godt.
Takk for fine ord Anna Torill <3
Leit å høre at du sjølv er plaga, men også godt å høre at du kjenner deg litt igjen i ting.
Ja, eg kjente igjen navnet fra instagram :)
Ja, det er veldig koselig med hund, men jammen er det mykje jobb og når ein er så dårlig.
Men er sjølvsagt veldig glad for at eg har ho <3
Åh, husket det innlegget – så jeg hadde kommentert da også! Jeg håper også virkelig at det ikke er tilfellet – at det en dag skal snu og du gradvis blir bedre – eller at noen finner ny forskning eller nye medisiner <3
Tusen takk Kristin,
håper virkelig det eg og <3
Hei, Regine!
Jeg lurte på om du hadde hatt mulighet til å fortelle litt om hvordan du takler mammarollen for Lucy når du er syk? Ellie er nå 10 uker, og jeg har flere ganger tatt meg selv i å strigråte av smerter mens jeg sitter på gulvet sammen med henne. Legene kan ikke sikkert si hva som plager meg enda, men de tror det er en form for nevropati, og plagene mine svinger veldig. Så derfor håpte jeg du hadde noen tips angående det! Vil ellers bare si at jeg ser opp til deg og det du har utrettet selv med plagene du har.
Klem fra Malin
Hei Malin.
Så leit å høre at du og er plaga.
Håper dei finn ut av det, og at det er ei eller anna form for hjelp å få for det?
Eg fikk mykje kritikk då eg skreiv på bloggen at eg skulle få meg hund..
pga at folk meinte at eg ikkje kunne ta meg av ho siden eg var så sjuk.
Derfor har eg ikkje skrive om kor tungt og slitsomt det er – fordi eg veit
eg får høre så mykje dumt.
Men eg skal absolutt ikkje legge skjul på at det virkelig er ekstremt tøft å
skulle ta seg av nokon når ein er så dårlig sjølv. Det er mykje tårer her og.
I begynnelsen trudde eg at eg måtte gjøre sånn og sånn, fks. gå så og så mange turer
om dagen , men no er det heilt ut i fra kva dagsform eg har om det blir ein tur eller fire..
eller ingen.
Ho hater å være ute, så det passer jo meg bra sånn sett, hehe..
og eg veit no at ho har det godt, og at ho er storfornøyd så lenge ho er med meg.
Ho er jo heldig som stort sett aldri er aleine, det er jo det mange andre hunder som er kver dag..
Så det er ikkje bare bakdeler med å være hunden til ein som er sjuk.
Om eg er veldig dårlig og ligger mykje, så ligger ho også og sover og tilpasser seg
det eg gjør på om du skjønner.. så det går veldig fint. Ho får kanskje litt meir leiker
og godis enn hunder flest, men litt ekstra kos må ein jo ha når ein er mykje inne..
Eg har jo mykje anfall, og ho takler det heldigvis bra.. har lagt ut fleire snapper på snapchat
så folk har sett korleis ho er imens eg har anfall (andre som har filma så klart..)
Uansett kor sjuk du er, så er du den beste hunden din kan få,
og trass i kor slitsomt det er så føler du sikkert som meg at det er verdt det pga. at
ein blir så glad i den lille pelsdotten ;)
Det blir nok litt mindre slitsomt når dei blir litt eldre , er stuereine, litt roligere osv..
Så kjekt å høre ,
takk for at du følger meg –
håper eg klarte å svare litt på spørsmålet ditt :)
Tusen takk for utfyllende svar! Det er av og til greit å høre at jeg ikke er alene. Når det gjelder behandling, så vet jeg at det finnes, men at tidligst mulig behandling er viktig. Er litt som MS, tror jeg.
Jeg har selv en del anfall, og gruer meg til anfallene kommer når jeg er alene med henne. Vet ikke hvordan hun vil reagere da. Jeg følger deg ikke på Snapchat, men det skal jeg gjøre! Har Lucy alltid vært like tilpasningsdyktig? Håper nemlig Ellie klarer å tilpasse seg enda litt bedre om ikke for lenge. Hun kan stort sett slippes løs med tanke på at jeg bor ganske landlig, men hun blir helt tussete om hun må være inne mer enn vanlig. Det er vanskelig.
Men igjen; tusen takk!
Bare hyggelig!!
Ja, eg og syns det er godt å høre om andre som har det litt sånn som meg – greit å vite at ein ikkje er aleine.
Håper du får starta raskt med behandling då, det er også veldig viktig med borrelia –
bare synd eg ikkje fant det ut før 17 år etter at eg fikk det.. så det er alt for seint for meg desverre.
Eg trur at alle hunder er tilpasningsdyktige. Dyr må jo bare innfinne seg i dine rutiner og dager på ein måte..
Samme som at nokon er aleine fra 8 – 16 på dagene osv..
Så om du bare sitter/ligger i fleire timer så har ikkje hunden noko vondt av det..
Min springer opp og ned av sofaen, sitter og ser ut vinduet, leiker, leiker litt med meg der eg er.. spiser,
og sover ein del :)
Ja, det er deilig om ein bare kan sleppe dei ut.. det gjorde eg i påska då eg var hos mamma.
Er på utkikk etter ei anna leilighet, håper på å finne en med terasse/altan/hage :)